• 20180320_114829.jpg
  • 20180320_114830.jpg
  • 6.jpg
  • 59845162_1262190983938461_2651203060356874240_n.jpg
  • 3 (1).jpg
  • 8.jpg
  • 5 (1).jpg
  • 9.jpg
  • 3.jpg
  • 5 (2).jpg
  • 59464067_2030713513692663_5430045934501232640_n.jpg
  • 59838358_2179925942125172_55178570133143552_n.jpg
  • 60076508_433333147449512_7660259568974299136_n.jpg
  • 2.jpg
  • 2 (1).jpg
  • 5.jpg
  • 7 (1).jpg
  • 4 (1).jpg
  • 4.jpg
  • 59931495_362139941089318_518536521247096832_n.jpg
  • 6 (1).jpg
  • 7.jpg

In the land of the death by Axel Eckman!

 

 IN THE LAND OF THE DEATH!
 
 

A man - Axel Eckman - tells of a shocking experience, where he was taken to the kingdom of death.

He woke up one night when a hand was placed on his chest. A man who was dressed in brilliant white stood beside him and said, "I have come to lead you to the land of the death."

 

I was led to a large black gate and my companion locked it up. There I saw a multitude of people who were full of fear and with eyes closed, and they sighed in deep sorrow and pain. Therein among I saw another man whom I knew from before. He had fallen deeply. He looked at me and said, "Is it Axel? I died in the state I was in when we met on earth. Oh, if I could live my life over again. Then I would live there for Jesus. Now it's too late! How is it Axel? " "I'm saved," I replied. "I am written in the book of life. Jesus has forgiven me my sins." When he heard this, he burst into tears and screamed. I also began to cry.

 

We must help sinners to Jesus while they live. We who are God's children should not live only for ourselves but be faithful workers for Jesus and warn people. What do you brother and sisters do to help the lost? There comes a settlement day.

 

When I left this man, I was taken to another place with a number of tables. I could see no end to them. People sat with bowed heads and their hands in the faces. It was a sad sight. A woman stood up and wailed and screamed out. It was ghastly. There were shouts and screams even from the others. They had no peace. I asked why they wailed, and then answered a woman who first stood up, "I'll tell you why I do not have rest and are just crying. I felt like I was one of those who belonged to Jesus, everything was fine, and there was no danger to my soul. When I died, I found out that I had miscalculated. I had not Jesus who met me and led me to the place where the redeemed are. I had just gone my own way and not gone after the way of God. I had not listened to the warnings and now I'm sitting here with the lost. Oh, if I could come back and live life over again. Then I would go the way that Jesus taught, but now it's too late. And a large crowd came and told me it was the same for them.

 

Having seen and heard all this, I saw the white-clad beside me, and he said: "Now you've been to hell and seen and heard the mourning, crying and wailing as it is there, for they are lost and waiting on the Day of Judgment. Now you shall proclaim to all, as many as you can reach, what happens to those who do not belong to Jesus and to they who will not go his way. "

 

Afterwards he took me in his arms, opened the door and took my spirit back to my home. When I came back from this trip, I woke my wife and told her in deep heart wept; "I have been in hell."

 

I cried all night, and asked God to help me and do as it was told to me, to warn as many people as I could.

 

I heard the lost cry of distress sound in my ears for about two years afterwards, so I began often, weeping and had to pray, "Lord take away these cries out from my ears." So awful it was to hear these cries of eternity.  

 

   

I dødsriket ved Axel Eckman! 

En mann - Axel Eckman - forteller om en skremmende opplevelse, hvor han ble tatt med til underverdenen.

 

Jeg våknet en natt når en hånd ble lagt på brystet mitt. En mann som var kledd i strålende hvitt sto ved siden av meg og sa: "Jeg har kommet for å lede deg til dødsriket."

 

Jeg ble ført til en stor svart port og min ledsager låste den opp. Der så jeg en mengde folk som var full av frykt og med øynene lukket, og de sukket i dyp sorg og smerte. Deri blant så jeg en annen mann som jeg kjente fra før. Han var falt dypt. Han så på meg og sa: «Er du Axel?, jeg døde i den tilstand jeg var i da vi møttes på jorden. Å, om jeg kunne leve livet mitt om igjen. Da ville jeg leve det for Jesus. Nå er det for sent! Hvordan er du det Axel? " "Jeg er frelst", svarte jeg. "Jeg er skrevet i livets bok. Jesus har tilgitt meg min synd." Da han hørte dette, brast han i gråt og skrek. Jeg begynte også å gråte.

 

Vi må hjelpe syndere til Jesus mens de lever. Vi som er Guds barn skal ikke leve bare for oss selv, men være trofaste medarbeidere for Jesus og advare folk. Hva gjør du bror og søster for å hjelpe de fortapte? Det kommer en oppgjørsdag.

 

Da jeg forlot denne mannen, ble jeg tatt med til et annet sted med en rekke bord. Jeg kunne ikke se noen ende på dem. Folk satt med bøyde hoder og hendene i ansiktet. Det var et trist syn. En kvinne reiste seg og jamret og skrek ut. Det var uhyggelig. Det var rop og skrik selv fra de andre. De hadde ikke noen fred. Jeg spurte hvorfor de jamret, og deretter svarte kvinnen som først reiste seg: "Jeg vil fortelle deg hvorfor jeg ikke har noen hvile og bare gråter. Jeg følte at jeg var en av dem som tilhørte Jesus, alt var fint, og det var ingen fare for min sjel. Da jeg døde, fant jeg ut at jeg hadde regnet feil. Jeg hadde ikke Jesus som møtte meg og førte meg bort til stedet der de frelste er. Jeg hadde nettopp gått min egen vei og ikke gått etter Guds vei. Jeg hadde ikke lyttet til advarslene og nå sitter jeg her med de fortapte. Å, om jeg kunne komme tilbake og leve livet om igjen. Da skulle jeg gå veien som Jesus underviste, men nå er det for sent. Og en stor folkemengde kom og fortalte meg det var på samme måte for dem.

 

Etter å ha sett og hørt alt dette, så jeg den hvitkledte ved siden av meg, og han sa: "Nå har du vært i dødsriket og sett og hørt den sorg, gråt og jammer som det er der, for de er fortapt og venter på dommens dag. Nå skal du forkynne til alle, så mange du kan nå, hvordan det går med dem som ikke tilhører Jesus og som ikke vil gå hans vei."

 

Etterpå tok han meg i armene sine, åpnet døren og tok min ånd tilbake til mitt hjem. Da jeg kom tilbake fra denne turen, vekket jeg min kone og fortalte henne i dyp hjerte gråt; "Jeg har vært i dødsriket."

 

Jeg gråt hele natten, og ba Gud om å hjelpe meg og gjøre som det ble fortalt meg, å advare så mange som jeg kunne. De fortaptes jammerrop lydde i ørene mine for ca to år etterpå, så jeg begynte ofte og gråte og måtte be: "Herre ta bort disse jammerskrik fra mine ører". Så forferdelig var det å høre disse skrikene fra evigheten.